Fremstillingen av polyferrisulfat (PFS) involverer hovedsakelig to metoder: direkte oksidasjon og katalytisk oksidasjon. De fleste PFS er fremstilt ved bruk av direkte oksidasjonsmetoden, som har en enklere prosessrute og kan redusere utstyrsinvesteringer og produksjonstrinn, og dermed redusere utstyrskostnadene for industriell produksjon. Imidlertid er denne prosessen avhengig av en oksidant, slik som uorganiske oksidanter som H2O2, KClO3 eller HNO3. Den katalytiske oksidasjonsmetoden bruker vanligvis en katalysator for å oksidere PFS ved bruk av oksygen eller luft.
Denne metoden for å produsere PFS har fordeler som enkelt utstyr, kort produksjonssyklus, ingen katalysator nødvendig, -fritt produkt og høy stabilitet. Under reaksjonen brytes imidlertid H2O2 ned for å danne O2-gass, som frigjøres og ikke spiller en oksiderende rolle i fravær av en katalysator. For å redusere O₂-produksjonen må H₂O₂-tilsetningshastigheten kontrolleres, og forberedelsesprosessen må være intermitterende, noe som påvirker produksjonseffektiviteten. De relativt høye kostnadene for H₂O₂ øker produksjonskostnadene for PFS, noe som er skadelig for industriell produksjon.
